Sosiale antenner (lifeNlove)

Sosiale antenner



Da jeg tok toget hjem fra byen var det en ganske beruset mann som kom inn og satte seg ved siden av en dame på raden foran der jeg satt. Han så litt sliten ut og luktet ganske vondt. Han spurte først damen om hun skulle til Ski, og hun svarte nei. Så fortsatte han å snakke med henne, selv om hun tydelig viste at hun overhode ikke var interessert å fortsette samtalen.

I starten var det en helt vanlig samtale: "Den kommer den jula i år også. Hva skal en gjørra med det a?" Men etterhvert begynte han å spørre hvor hun bodde, og at det bare tok han 20 min å gå til huset hennes. Han mente nok ingenting med det, men likevel. Så sa han at han hadde sittet alene de to siste julaftene, og det utviklet seg til en skikkelig trist historie..

Det er virkelig ikke alle som har sosiale antenner altså. Det er egentlig ganske trist, for alle rundt begynner å stirre også blir det så kleint og rart, for vi er ikke vant til sånt. Hvertfall ikke her i Norge! Her setter vi oss ytterst på seteraden og stirrer ned de som kommer mot oss for at de ikke skal spørre om å få sitte på plassen ved siden av.

"Ha en god kveld a. Det var koselig å prate med deg!" Han ville jo bare slå av en prat. Hm.. Er vi nordmenn litt for redde for å bli kjent med nye mennesker?




  • You make me happy :)

    Design: Ina Anjuta
    hits