lifeNlove -

Den som venter p noe godt..



venter tydeligvis forgjeves...

N er jeg p nytt kommet til en periode hvor jeg ikke synes det er s gy blogge. Og kjenner jeg meg selv rett kommer jeg bare til love mer og mer, men s tar jeg en pause. Jeg skjnner ikke hvordan toppbloggerne klarer blogge hver eneste dag, og hvordan de finner nye ideer hele tiden. Eller, det blir jo jobben deres, men det er veldig vanskelig skrive interessante ting hver eneste dag. Kjoleinnlegget kommer snn etterhvert uansett hva (siden jeg har lovet det siden fr jul), men jeg skal ikke si noen dag eller noe snt. Etter det fr jeg se, kanskje jeg slutter blogge for en periode.

Tips til hva jeg kan skrive om?♥

  • Restylane



    Det er s mange jenter som tar restylane n for tiden, s jeg tenkte dette var rett tidspunkt ta opp emnet p. Sophie Elise, Andrea Badendyck, Therese Charlotte.. Alts, hvem har ikke gjort det?

    Mitt syn p det er at man betaler for at noen skal stikke deg i leppa. Synes virkelig ikke det hres ut som om det er verdt det. N er ikke jeg spesielt glad i spryter og snt da, s det hjelper ikke akkurat p. Men likevel, s stygge lepper har man vel ikke?

    Men nr det er sagt har jeg stor respekt for de som gjr det. Selv om det kanskje ikke helt hres snn ut. Jeg mener at de som fler et behov for litt fyldigere lepper absolutt skal f gjre det. N for tiden er det virkelig ikke lett vre "fin nok". S om det er litt restylane som m til for at en person skal fle seg bra, er det selvflgelig akkurat det hun (eller han) skal gjre.

  • Theres always someone watching



    Har du noen gang ftt flelsen av at noen flger etter deg, eller at noen ser p deg? Jeg gr ofte p morgenen p vinteren og kjenner p nettopp dette. Det kan jo ha noe gjre med at jeg er mrkredd ogs, s det hjelper ikke akkurat p. Men likevel da, hvorfor fr man en ekkel flelse inni seg nr man gr alene i sin egen gate? Kanskje det bare er jeg som er rar, men noe m jo ha gjort at jeg tenker snn. Skrekkfilmer kan nok vre en veldig viktig faktor her, eller andre type skvette-ting man ser p nettet. Det er hvertfall med p trigge opp den flelsen.

    Men hvordan klarer mennesker fle p seg at noen ser p dem? Noen ganger har jeg snudd meg bare fordi jeg har flt for det, og s har det sttt en venninne av meg bak meg og stirret meg i bakhodet. Ikke bare for gjre det, men for se om det var meg fr hun kom bort. Jeg synes dette "instinktet" hos mennesker er veldig rart. Hva synes du?

  • Skjnnhet - Det vre "fin nok"



    Jeg har lest utallige artikler om akkurat dette, om det ytre og det indre i et menneske. "Det er det indre som teller" Men er det egentlig det i 2014?

    N er ret snart over, og det har vrt et fantastisk r med masse opplevelser for min del. Men mitt strste nske for 2015 er at samfunnet vi lever i skal forst at det faktisk ikke er det ytre som teller. Vi burde heller tenke mer p egenskaper, p personligheter. Det finnes s mange fine mennesker der ute, og da mener jeg "fin" som i snill og hjelpsom, en som er en god venn for et annet menneske.

    Jeg skal ikke sitte her og si at jeg ikke blir pvirket av skjnnhetspresset jeg heller. For jeg, som s mange andre, stresser med ta p meg foundation og mascara fr jeg drar til skolen. Og jeg str lenge og planlegger hva jeg skal ha p meg for se best mulig ut. Men det er en del av en tenringjentes hverdag. Snn har det forsvidt vrt i mange hundre r, men jeg synes presset blant jenter har blitt sterkere opp gjennom rene.

    N begynner dette innlegget bli ganske langt. Men det er et veldig viktig tema. Man vkner p morgenen, ser seg i speilet og kjenner ofte at man egentlig ikke fler seg "fin nok" til dra p skolen. Det er jo ikke sant, for vennene dine er glad i deg som person, ikke utseende ditt. Selvflgelig m man fle seg bra selv, men nr s mange av de andre jentene i klassen har sttt timer foran speilet og klsjet p lag etter lag med sminke, er det ikke s lett fle seg fin om man kommer uten.

    Er jeg "fin nok" n?

  • Katter er rare dyr



    Dette er Vilde sin katt. Den er feit, og muligens litt schizofren. I det ene yeblikket er den veldig kosete og klengete, og i det neste klorer den og bitchblikker deg. Har aldri skjnt meg p katter. Synes de er veldig ste, men samtidig er de s sta og selvopptatt, og tror at de er best i verden. Dette m vre det rareste innlegget jeg har skrevet p en stund. Menmen, hva ellers gjr man nr man vkner kl. 7:00 p en mandag i juleferien?

    Hva er ditt forhold til katter?

  • Sosiale antenner - Del 2



    Kjre dame som stirret p meg non-stop hele bussturen fra meg til byen. Snt er s slitsomt! Fr skikkelig lyst til bare stirre tilbake helt til du skjnner det. P morgenen er det verst for da prver jeg enten sove, eller s sminker jeg meg. Og okei, jeg skjnner at du kan se litt ekstra om jeg sitter og tar p 1000 lag med mascara. Men fortsatt da, har du ikke bedre gjre?

    Mennesker er s rare. Vi lager normer som de fleste klarer flge slik at vi lever i fred med hverandre. Men s er det noen da, som bare ikke forstr disse reglene, og det irriterer meg litt. Nr jeg allerede halvveis har sett p deg minst 20 ganger for f deg til slutte. Ta et hint a!

  • Overtro?



    Da jeg satt p bussen i stad, kom det p en dame en stasjon etter meg som satte seg ved siden av meg. Halvveis bort til byen lener begge seg (til hver vr side), strekker hnden ned i en lomme og tar ut en ting. Det var helt sykt! Akkurat da det skjedde vurderte jeg stoppe bare fordi vi gjorde det helt likt. Snne ting skremmer meg litt. Hvordan er det mulig at man gjr en ting helt likt som den andre, hvertfall nr man overhode ikke kjenner personen?

    Jeg tror det er s mye mer mellom himmel og jord enn det vi vet om. Nr snt som situasjonen over skjer med meg begynner jeg alltid tenke p grunner til at det skjedde. Alts, mest sannsynlig var det bare helt tilfeldig, og jeg tror hun tenkte litt p det ogs, for hun s ganske rart p meg. Jeg synes ogs det er rart at nr man f. eks snakker om en person, s snur man seg og stirrer rett p akkurat den personen. Hvorfor skjer snt?

  • Sosiale antenner



    Da jeg tok toget hjem fra byen var det en ganske beruset mann som kom inn og satte seg ved siden av en dame p raden foran der jeg satt. Han s litt sliten ut og luktet ganske vondt. Han spurte frst damen om hun skulle til Ski, og hun svarte nei. S fortsatte han snakke med henne, selv om hun tydelig viste at hun overhode ikke var interessert fortsette samtalen.

    I starten var det en helt vanlig samtale: "Den kommer den jula i r ogs. Hva skal en gjrra med det a?" Men etterhvert begynte han sprre hvor hun bodde, og at det bare tok han 20 min g til huset hennes. Han mente nok ingenting med det, men likevel. S sa han at han hadde sittet alene de to siste julaftene, og det utviklet seg til en skikkelig trist historie..

    Det er virkelig ikke alle som har sosiale antenner alts. Det er egentlig ganske trist, for alle rundt begynner stirre ogs blir det s kleint og rart, for vi er ikke vant til snt. Hvertfall ikke her i Norge! Her setter vi oss ytterst p seteraden og stirrer ned de som kommer mot oss for at de ikke skal sprre om f sitte p plassen ved siden av.

    "Ha en god kveld a. Det var koselig prate med deg!" Han ville jo bare sl av en prat. Hm.. Er vi nordmenn litt for redde for bli kjent med nye mennesker?

  • Kommunikasjon



    Mten mennesker snakker sammen p har alltid fascinert meg. Da jeg satt p bussen i morges var det tre jenter som brukte hendene mens de snakket s mye at det s ut som de snakket tegnesprk. Kommunikasjon m vre det viktigste vi har. Under oppveksten er det viktig i forhold til sine foreldre / ssken. Etterhvert er det viktig ovenfor venner, og senere kanskje en man gifter seg med. Man m ha en god kommunikasjon for ha et godt forhold med noen.

    Under hele min oppvekst fler jeg at jeg har hatt en forholdsvis bra kommunikasjon med mamma og pappa. Etter at de hadde lrt meg det viktigste, begynte jeg forme mine egne meninger og tanker. Disse ble pvirket av miljet rundt meg og vennene mine. Hele veien har foreldrene mine vrt der og stttet meg, og n nr jeg blir 18 fr jeg selvflgelig mer frihet. Men man m aldri miste kommunikasjonen, selv om man blir "voksen". Jeg bor jo fortsatt under deres tak, s jeg kan ikke gjre akkurat det jeg vil heller. Der tror jeg mange ungdommer (og forsvidt foreldre) har misforsttt litt.

    Har tenkt masse p dette i det siste, og jeg flte "tanker og drmmer" kategorien trengte noe mer.Liker du innlegg som dette? :)

  • 5-ringer med smartphone



    I dag satt jeg ovenfor en mor med et barn i en barnevogn. Plutselig ser jeg at barnet holder en mobil, en slags Samsung, og blar gjennom bilder. Alts jeg skjnner at 10-ringer fr iPhone og andre smarttelefoner, men det barnet var kanskje 4-5 r. Det er sykt hvor mye verden og synet p barns oppvekst har forandret seg p et par r. Fant etterhvert ut at hun bare lnte morens mobil. Men likevel, barn som fortsatt sitter i barnevogn skal ikke vite hvordan man blar p mobilbilder. De skal tygge p kanten av dekslet og slippe den ned i bakken.

    Samfunnet har forandret seg ganske mye p den tiden jeg har vokst opp. Jeg fikk min frste mobil da jeg var 8, en Samsung/Nokia klapptelefon. Husker at jeg var s stolt! Det var den typen man kunne sende sanger til andre med, ved bruk av infrard. "Ikke send sangen videre til alle da. Jeg vil at den skal vre spesiell". Husker disse setningene s godt.




  • hits